Heartworn Highways

Search This Blog

Song of the day

on June 04, 2008

Get link
Facebook
Twitter
Pinterest
Email
Other Apps

Justin Rutledge - Greenwich Time
from the album Man Descending (2008)

Justin Rutledge Song of the day

Get link
Facebook
Twitter
Pinterest
Email
Other Apps

Comments

Styva Linan: Ditt neste favorittband?

"I've seen rock n' rolls future, and its name is Bruce Springsteen". Sånn går det famøse sitatet fra Jon Landau, den gang kritiker i Rolling Stone, etter å ha sett Bruce Springsteen for første gang i 1974. Nå skal ikke jeg påstå at det var akkurat sånn å se Styva Linan på Kampen Bistro, men litt av den samme følelsen sitter jeg igjen med likevel. Styva Linan er sjelden kost. De opererer helt på siden av alle trender og hva som er populært. Jeg kan ikke påstå at de holder på med noe som er helt originalt, men de fyller et hull - det er helt klart. Det er godt mulig at jeg liker det de holder på med så godt for at de treffer innertier på omtrent alle av mine egne referanser, men det er ikke bare det heller. De er ikke kopiister. Særs dyktige, men samtidig spiller de på en tynn knivsegg der de like gjerne kan ramle ned på feil side. Det skrangler på den ene siden, mens det er studio-musiker-proft. på den andre. I mangel på andre ord så er det ekstremt gøy. Livsbejaende.

Et tenåringskick.

«NERDEMUSIKK!!» Det ljomet i gangen bak meg på skolen der jeg gikk stolt med nyinnkjøpt Motorpsycho-merch. Jeg hadde tydeligvis klart å tirre på meg en eldre elev som skrek etter meg av full innlands-hals. Det kunne nesten ha vært hentet fra en scene fra serien «Freaks and Geeks», der jeg åpenbart hadde minst én fot i både frik og nerde-leiren i hans øyne. Noe jeg for så vidt var komfortabel og tilfreds med. Jeg hadde funnet min hemmelige klubb. I dag er det 25 år siden Motorpsycho spilte konsert på lærerhøgskolen på Hamar. Hamar anno 1999 var et ganske tragisk sted sett med en musikkfrelst 14-årings øyne. Jeg hadde plukket opp at bandet skulle komme til byen via en hjemmesnekret plakat på en av byens platebarer og ettersom jeg likte « Hey, Jane »-videoen som gikk av og til på NRK (tenk, de viste musikkvideoer), var jeg mer enn interessert i å gå. Jeg hostet opp pengene til én billett og bandets Another Ugly EP (mer om EP-ene senere). Etter litt overtalelse fikk jeg vervet to andre h

Innlandet Hestejazz Society presenterer Uncle Neil's Got Soul

IHS: Neil Young – Uncle Neil´s Got Soul 1970-1972* Jeg befinner meg stadig i en Neil Young-fase. Det er som en trygg og flanellkledd favn som alltid varmer, og som alltid setter meg tilbake i vater. I disse Dume -dager («ny», glimrende samling fra Zuma -perioden som er ute nå, sjekk den ut!), går det mye i Neils vidtomspennende karriere om dagen, som er inne i sitt syvende tiår. Sjekk også ut Before and After som er ute nå, som er en solo-akustisk vandring på ikke fullt så gjengrodde stier. Alle de coverversjonene som florerer av Youngs låter har også fascinert meg, noen er rett ut pinlige, noen er plankekjøring og noen er særdeles vellykkede. Særlig har jeg sansen for soul- og funkcoverne som dukket opp en periode, og som jeg føler også er et lite belyst tema i Neil Young-coverhistorikken. På denne spillelista har jeg samlet et knippe av mine favoritter, og jeg må si at soul-begrepet er malt med bredest mulig pensel her. La oss heller kalle det sjelfulle saker. Her finner du ren sou

Powered by Blogger

(c) Stian Finstad Svehagen // Heartworn Highways - en musikkfanzine