(utgitt som b-siden på singelen "Fin som en præst". 1981, Philips)
Når man er hjemme hos opphavet i Snertingdal så passer det med en aldri så liten hyllest til stedet. Skjønt, hyllest er å strekke det litt vel langt. En av ytterst få låter om stedet jeg har vokst opp er det i alle fall. For meg er det hyllest nok at barndommens kanskje viktigste band (ved siden av Kiss) hadde en låt om bygda. Det er få band som var viktige i barndommen som fortsatt står som en påle i min egen musikksmak, Vazelina er et. Selvfølgelig. Det går ikke an å komme fra Innlandet, eller Oppland som det het da, Vest-oppland til og med, uten at Vazelina har betydd mye. Det nekter jeg å være med på. Når det er sagt så har det hendt mang en gang at dialekten har blitt lagt til side etter at kommentarer om at man høres ut som Vazelina har blitt slengt etter en. Såpass at i dag er dialekten så godt som borte. Stoltheten over å komme fra et sted der man har hatt helter som Vazelina har nok økt med årene. I den grad at når jeg skulle ha et navn til mitt eget lille plateselskap så var Snertingdal Records et selvskrevent navn. For de som måtte ha kjøpt en sjutommer fra selskapet så ser de at kjærligheten til Vazelina heller aldri forsvant.
Låta I Snertingdal'n er ikke egentlig noen favoritt utover at hjembygda får sin bittelille hyllest. Den er heller ikke for en Vazelina-klassiker å regne, men den svinger da.
Comments